ALIS-tilskudd

Direktoratet har laget en tabell som viser de forskjellige summene som gjelder. Mange er imidlertid interessert i hvor mye som er til disposisjon som kan utbetales til ALIS, og beløpene som kommunen kan beholde (5 %). Her er en oversikt:

Ved deltidsstillinger reduseres tilskuddet tilsvarende.

Når legen ikke jobber hele året, skal rammen reduseres tilsvarende. Ved flere forskjellige deltidsstillinger må det beregnes ramme for hver enkelt stilling, og så beregne samlet beløp.

Se også: Hvordan holde oversikt over tilskuddet?

Helsedirektoratet har gitt en veiledende sats som er 0,85 av salærforskriftens sats på kr 1140 pr time. 0,85 gir en timesats på kr 969. For en 8-timers dag er dagsatsen kr 7752.

Hensikten med denne anbefalingen er at tidligere sats for praksiskompensasjon ble ansett for høy av mange, og at ALIS sin kompensasjon må stå i rimelig forhold til hva spesialister får i praksiskompensasjon.

Når praksiskompensasjonen er knyttet til salærsatsen, vil den også bli regulert årlig.

Se også Hva er salærsatsen?

Dette er de mest vanlige læringsaktivitetene det gis kompensasjon for:

• Kurs, både grunnkurs, obligatoriske kurs og andre kurs
• Veiledningsgruppe
• Individuell veiledning
• Hospitering og praksisbesøk
• Punktet "Valgfrie elementer" i malen for ALIS-avtale (2023) er borte. Noen av tidligere valgfrie elementer, som f.eks. studiedager, kan legges inn under punkt 4.1.1 i malen (kompensasjon ved fravær ifm læringsaktiviteter/veiledning). Det forventes at ALIS kan dokumentere at studiedager o.l. er læringsaktiviteter som kan knyttes opp mot konkrete læringsmål. Studiedager må også vurderes ut fra hvor mye fravær som kan belaste legekontoret.

Helsedirektoratet har ikke sagt så mye konkret om dette, annet enn at «ved økonomiske særavtaler bør tilskuddet fordeles mellom kommune og ALIS». Praksiskompensasjon er todelt og skal dekke både tapt inntekt og løpende utgifter ved kontoret når ALIS er borte. Hensikten er som kjent at ALIS ikke skal tape økonomisk på å gjennomføre spesialistutdanningen. De «særavtaler» som Helsedirektoratet sikter til, vil i praksis være varianter av 8.2 avtaler og null-avtaler. 8.2 avtaler er omtalt i ASA 4310 pkt. 8.2 om at kommune skal drifte legekontoret selv om legene er næringsdrivende. I mange tilfeller betaler ikke legen noe for at kommunen drifter legekontoret. Null-avtale er et vanlig begrep som brukes når kommunen dekker driftsutgiftene ved legekontoret, og legene er næringsdrivende og står ansvarlig for driften.

Når ALIS ikke har noen eller reduserte utgifter knyttet til drift av legekontoret, kan kommunen kan beholde hele eller deler av praksis­kompensasjonen som skal dekke driftsutgifter.

Så kommer det vanskelige spørsmålet: Hvor mye skal driftsutgiftene utgjøre av praksiskompensasjon på kr 7 752? Det er mange faktorer som spiller inn her, og som gjør at det bør avtales i hver kommune eller tilfelle hva som blir riktig. Det letteste er om kommune og legen blir enig om en skjønnsmessig andel. I noen tilfeller kan en prosentvis fordeling bli en god løsning. Hvis det blir nødvendig å gå mer konkret til verks, så vil både størrelsen på faktiske driftsutgifter, hvem som beholder basistilskuddet, ALIS sin inntjening og andre lokale forhold spille inn.

Provisjonslønn/ insentivlønn: Ved fastlønn beholder kommunen vanligvis hele praksiskompensasjonen ved fravær. Ved fastlønn kombinert med provisjonslønn, kan det være argumenter for å si at legen bør få kompensert tapet av provisjonslønn ved fravær. Siden provisjonslønn ofte er et rekrutteringstiltak, og må sees i sammenheng med lokale forhold, bør det vurderes og avtales i hver enkel kommune om ALIS-tilskuddet skal kompensere for provisjonslønn.

Tilskuddet gjelder ikke for vikariater under 3 måneder. Det gjelder ikke for vikarer som er engasjert gjennom vikarbyrå. Tilskuddet gjelder kun vikarer som har direkte avtale med kommunen, avtale med legen som har fravær eller med legesenteret.

Tilskuddet gjelder både for næringsdrivende og kommunalt ansatte leger. Siden ansatte leger får vanlig lønn når de er på kurs, veiledning osv., er det kommunen som beholder tilskuddet for de fleste avtaleelementene.

Kommunen skal søke om refusjon for den tiden legen har vært ansatt, vært vikar eller hatt fastlegeavtalen med kommunen. Hvis kommunen har ubrukte tilskuddsmidler knyttet til legen som slutter, må kommunen betale det tilbake til Helsedirektoratet. Ved skifte av type legestilling i samme kommune, må det gjøres ny beregning av hvor stort tilskudd ny stilling vil gi. Hvis legen starter i en annen kommune, må ny kommune søke om tilskuddet selv. Det kan ikke overføres tilskuddsmidler fra en kommune til en annen.

Dette avtale-elementet gjelder ikke introduksjonslege og allmennlege i kommunalt legearbeid utenfor fastlegeordningen. Ved fastlønte fastleger beholder kommunen tilskuddet for dette avtaleelementet.

Helsedirektoratet har ikke foreslått eller anbefalt noen fast sats for hvordan lavere produktivitet og lavere listelengde skal kompenseres. Kommunen og ALIS står fritt til avtale beløpet selv.

ALIS-kontorene har følgende vurdering og anbefalinger om avtalepunktet:

Avtaleelementet har to deler, både redusert listestørrelse og lavere produktivitet. For å unngå dobbel kompensasjon, anbefaler vi at det bare brukes ett av dem. Alternativt kan begge brukes, men da med felles maksimal ramme. Ulempen er at det fort blir ekstra komplisert.

Dette avtale-elementet er viktig for enkelte, men samtidig bør det heller ikke ta for stor del av totalrammen. Begrunnelsen er at det kun har indirekte betydning for spesialistutdanningen, og at det er vanskelig å finne en lik eller naturlig størrelse på beløp for kompensasjon.

ALIS-kontorene mener det enkleste er om kommunen og ALIS kan avtale en skjønnsmessig sum under dette avtalepunktet. En annen variant er å beregne et beløp. Nedenfor har vi vist noen måter å beregne beløp på, men beløpenene blir forholdsvis høye, vil ta en stor del av samlet tilskudd, og beregningene legger usikre faktorer til grunn.

Redusert listestørrelse:
En mulighet er å kompensere differansen mellom gjennomsnittlig listelengde (for tiden 1033 pasienter) og legens antall listepasienter. Det kan kompenseres med kr 500 pr pasient pr år, eventuelt med beløp tilsvarende basistilskuddet pr. pasient.

I utgangpunktet er dette punktet tenkt brukt når legen konkret reduserer sin liste. Det kan være urimelig ovenfor leger som bevisst går inn i en hjemmel med lav listelengde. Etter ALIS-kontorenes syn må dette avtaleelementet også kunne brukes i slike situasjoner. Det må likevel utøves skjønn slik at tilskuddet ikke kompenserer for stor kommunal bistilling, annen deltidsjobb ved siden av eller at lav liste utelukkende skyldes velferdsgrunner.

Lavere produktivitet:
Dette punktet er vanskeligere. Tanken er å kompensere for at en nyutdannet lege som er under spesialistutdanning, ofte jobber saktere enn en erfaren lege. Her er to forslag til løsning:

Den ene er å ta utgangspunkt i at en spesialist jobber 10% mer effektivt. Da kan man bruke 10 % av dagsats for fravær. Dagsats for fravær er kr 7752 og 10 % utgjør kr 775. Vi kan anslå at ALIS har ca. 160 kurative dager i året. Årlig sum blir kr 124 000.

Den andre er å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig antall konsultasjoner legene på legesenteret eller i kommunene vanligvis har pr dag, og kompensere for differansen. Ett eksempel: Hvis ALIS har vanligvis 20 konsultasjoner pr dag og gjennomsnittet i kommunen er 24, en differanse på 4. Vanlig inntjening med egenandel takst 2ad og Helfo-refusjon, er ca. kr 300 pr konsultasjon. 4x300=700. Med ca. 160 kurative dager gir det et årsbeløp på kr 192 000,-.

For avtaleelementet er det rimelelig å sette et årlig maks-beløp her, f.eks. 100 000 eller 150 000, slik at denne posten ikke tar for stor del av totalrammen. Kompensasjonen tilfaller kommunen når ALIS er ansatt.

Men husk: Disse anslagene er kun ment som en måte å beregne kompensasjonssatsen ifm med tilskuddet, og representerer ikke reelt anslag over hvor effektiv ALIS er sammenliknet med spesialister i allmennmedisin.

Nei, det er ikke nødvendig. Hvis gjeldende ALIS-avtale er fra før 2022, kan det det være fordel å fornye den siden regelverket er mye endret siden 2021, bla avtaleelementene er endret og det er nytt med anbefalte satser. Viktig å ha med i avtalen at størrelsen på praksiskompensasjon endres når salærtaksten endres.

ALIS-avtalene er knyttet til utlysning og regelverk for tilskuddet. Kommunen bør derfor informere sine ALIS om endringer i regelverk, og hvilke følger det får for eksisterende ALIS-avtale.

I avtalens punkt 4.1.5 kan kommunen kan beholde inntil 5 % for å legge til rette for en god utdanning (dvs. kr 18 750 av hele tilskuddet for heltid næringsdrift). Veiledningskurs og eventuelt praksiskompensasjon til veiledere skal dekkes av dette. Her vil vi selvsagt anbefale ALIS-kontorenes veiledningskurs.

Hvis kommunen arrangerer samlinger ol. for ALISene, så kan det dekkes av denne delen.

Resterende blir en generell kompensasjon til kommune for god tilrettelegging. Avtaleelementet er ikke ment å dekke rene administrasjonsutgifter i kommunen. For å unngå at kommunens andel blir et stridstema mellom kommunen og ALISene, anbefaler vi at alle kommuner bruker denne muligheten. Det forutsetter at kommunen følger opp spesialistutdanningen på en god måte med dedikerte personer.

Formuleringen i regelverket må forstås slik at når det trekkes 5 % fra en enkeltlege, slås det sammen med fratrekk hos de andre ALISene, og brukes av kommunen til samlet tilrettelegging av utdanningen.

Med mange ALISer, flere typer stillinger og noen som begynner og slutter, er det vanskelig å holde god oversikt over tilskuddet. For de fleste er det nødvendig med et skyggeregnskap for hver enkelt ALIS. Det er uansett lurt å begynne med en oversikt over hvor mye den enkelte har til rådighet. Det er enkelt for de i hele stillinger og som jobber hele året. For de andre må det periodiseres og justeres etter stillingstype og størrelse.

Et skyggeregnskap er en oversikt over tilskuddet til den enkelte, og vil også være nyttig dersom det er aktuelt å overføre tilskudd.

Her er et forslag til Excelark som kan brukes for den enkelte ALIS. Her er et forslag som kan brukes for å holde oversikt over alle legene samlet.

En oversikt:

• Gjeldende regelverk, utlysning med anbefalte satser og Stortingets bevilgning gjelder for perioden 1. oktober 2022 – 31. august 2023.
• Søknad om tilskudd gjelder for perioden: 1. oktober 2022 – 31. august 2023.
• Kommunen kan søke tilskudd i perioden: 17. april 2023 – 31.august 2023.

Det kan skape utfordringer for kommunen at det ikke samsvar mellom tilskuddsperiodene og kommunens budsjett- og regnskapsår. Enkelte avtaleelementer går over lang tid, f. eks redusert listelengde og kompensasjon ved deltagelse i veiledningsgruppe. For månedene september til desember 2023, vil det være regelverk og satser for 2024 som vil gjelde, og kommunen bør derfor utbetale til ALIS kun for gjeldende periode som er frem til og med 31. august. Dette vil harmonisere med at tilskudd fra Helsedirektoratet utbetale etterskuddsvis.

Det betyr at kommune må holde god oversikt over hva som er utbetalt til hvem og for hvilken tidsperiode.

Tilskuddet varer i 5 år. Det gjelder ikke når legen har institusjonstjeneste på sykehus, men kan gjelde om den gjennomføres ved kommunal institusjon. Ved deltid reduseres tilskuddet tilsvarende stillingsstørrelse, og varigheten forlenges tilsvarende.

Ja de kan overføres til neste år. Midlene på settes på kommunens «bundne fond» ved årsskiftet slik at de ikke regnes med i kommunens årsregnskap. Kommunen må sende en kort epost til Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no. Oppgi direktoratets saksnummer.

Aktivitetene til ALIS kan variere fra år til år. Hvis legen ett år har høyere aktivitetsnivå enn det hen i utgangspunktet kan få kompensert for, kan kommune likevel utbetale. Overskridende beløp kan da trekkes fra på neste års tilskudd. Kommunen vil ikke få dekket merforbruket inneværende år, men legen må da bruke tilsvarende mindre neste år. Det er en viss risiko for kommunen dersom legen slutter, men det vil vanligvis gå greit siden eventuelle overskridelser kommer sent på året og legen har 3 eller 6 måneders oppsigelsestid. Oppsummert: Kommunen kan utbetale mer enn rammen, men ALIS kan ikke kreve det.

Det er en sats i salærforskriften som oftest brukes av advokater som tar offentlige oppdrag. Satsen bestemmes årlig av Stortinget i statsbudsjettet. Leger som tar sakkyndig oppdrag for domstolene, eller foretar undersøkelser på vegne av politiet, bruker også denne satsen. Når satsen endres årlig, vil også satsene i ALIS tilskuddet og refusjon til veiledning endres automatisk. I 2023 er salærsatsen kr 1140.

Det er i utgangspunktet opp til hver kommune å avtale med sine veiledere hva som skal gis i godtgjøring eller lønn. Kommunene får nå refundert 1,15 x salærtaksten. Salærtaksten er 1140 pr time, x med 1,15 er kr 1311 pr time. Siden dette er en øremerket del av tilskuddet, er det ingen gode argumenter for kommunen å tilby lønn eller honorar som er under denne satsen. For veiledere som mottar lønn (ikke godtgjøring som næringsinntekt), er det rimelig at sosiale utgifter og pensjon regnes med i beløpet. Utbetalt timelønn kan dermed bli lavere for veiledere som mottar lønn.

ALIS-tilskuddet skal ikke dekke utgifter som dekkes av legeforeningens utdanningsfond II. Fondet dekker reise- og oppholdsutgifter etter egne satser. Fondet dekker også kursavgift for grunnkursene A, B C og D. For deltagelse i veiledningsgruppe har fondet en egenandel på kr. 5000. Denne egenandelen kan dekkes av ALIS-tilskuddet.

I prinsippet skal ALIS først gjennomføre læringsaktiviteten, så skal legen få kompensert for fraværet fra kommunen og til slutt får kommunen tilskudd fra Helsedirektoratet. Ofte er det hensiktsmessig å redusere tidsbruk knyttet til saksbehandling, og at ALIS derfor samler opp en del før henstilling om utbetaling sendes kommunen. Utbetaling for redusert listelengde og lavere produktivitet kan utbetales når som helst, men dersom det utbetales tidlig, bør det påpekes at legen må betale tilbake dersom hen slutter i løpet av tilskuddsåret.

Siden tilskuddsperioden gjelder frem til 31. august 2023, kan det være hensiktsmessig å vente med utbetalinger for perioden september – desember til 2024, fordi det er regelverk for 2024 som vil gjelde for denne perioden.

Selve ALIS-tilskuddet krever ikke mye dokumentasjon, men alminnelige krav til regnskapsføring og dokumentasjon gjelder fortsatt. Før kommunen foretar en utbetaling til ALIS, vil det ofte være tilstrekkelig med f.eks. kursbevis, bekreftelse på opptak i veiledningsgruppe mm. For redusert listelengde og lavere produktivitet vil ALIS-avtalen sammen med et notat som viser beregningen, vær grei dokumentasjon. Husk at det trengs revisorattest i forbindelse med rapportering.

Kontakt ditt lokale ALIS-kontor, kanskje vi kan hjelpe.

Dette er et begrep brukt av SSB. Sentralitet er en indeks med verdi for hver enkelt kommune basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Disse verdiene er gruppert i til sammen seks klasser. De mest sentrale kommunene vil være i klasse 1 og de minst sentrale vil være i klasse 6. Oversikt over hvilke kommuner det gjelder finnes her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/korrespondanser/986

De fleste kommuner får ALIS-tilskudd for å bedre spesialistutdanningen, men kommuner med sentraliseringsgrad 6 får opp til 200 000 kr ekstra til rekrutteringstiltak. Her er det langt på vei fritt frem med hensiktsmessige tiltak for å bedre rekrutteringen.

Aktuelle tiltak er støtte til innkjøp av utstyr på legekontoret, velferdsordninger som egenmeldinger og fravær grunnet sykt barn (for næringsdrivende), reise- og flytteutgifter mm.