ALIS-tilskudd

Direktoratet har laget en tabell med oversikt over hvor mye det maksimalt kan utbetales i tilskudd per ALIS. Merk at summene det vises til gjelder ved 100% stilling i 12 måneder. Mange er imidlertid interessert i hvor mye som er til disposisjon som kan utbetales til ALIS, og beløpene som kommunen kan beholde (5 %).

Her er en oversikt for ett helt kalenderår:

Her er beløpene for ni måneders perioden 01.09.2024 - 31.05.2025:

Dersom stillingsprosent eller antall måneder det søkes tilskudd for er redusert, reduseres tilskuddsbeløpet tilsvarende. Ved flere forskjellige deltidsstillinger må det beregnes ramme for hver enkelt stilling, og så beregne samlet beløp.

Men hva hvis ALIS bare har kommunal bistilling ved siden av å være fastlege eller fastlegevikar? Hovedregelen er at hvis ALIS har inntil 20 % kommunal bistilling (jf. fastlegeforskriften § 12 og ASA 4310 pkt. 12.1), skal rammen på tilskuddet regnes ut fra 100% fastlegevirksomhet. Hvis kommunal deltidsstilling overstiger 20 %, skal tilskuddet deles opp på begge stillingskategoriene.

Se også: Hvordan holde oversikt over tilskuddet?

Helsedirektoratet har anbefalt sats som er 0,85 av salærforskriftens sats. Det er salærsatsen som gjaldt da tilskuddet ble lyst ut som skal brukes for hele tilskuddåret. Salærsatsen for 2025 er på kr 1315 pr time. 0,85 gir en timesats for fravær på kr 1118. Dagsats ( 8 timer) er kr 8944.

Siden satsene gjelder fra 01.09.2024, vil mange stille spørsmål om kommune må etterbetale differansen mellom gammel og ny sats. Dette vil avhenge av hva som er avtalt lokalt.

Se også: Hva er salærsatsen?

Helsedirektoratets liste over aktiveter det kan gis kompensasjon for er uttømmende og omfatter:

• Kurs, både grunnkurs, obligatoriske kurs og andre relevante kurs

• Veiledningsgruppe

• Individuell veiledning

• Hospitering og gjensidig praksisbesøk
• Nødvendige studiedager, inntil 10 dager pr år i full stilling

Dette punktet er nytt i regelverket for 2024. For eksisterende ALIS-avtaler vil punktet gjelde fra 01.09.2024, for nye avtaler vil det gjelde fra 18.04.2024. Med medisinsk virksomhet menes at det ytes medisinske tjenester eller helsehjelp, altså klinisk arbeid.

Endringen medfører at ALIS som blant annet er i følgende situasjoner ikke vil kunne få ALIS-avtale eller ALIS-tilskudd, selv om de har sin spesialistutdannelse i kommunal stilling eller fastlegevirksomhet:

• ALIS som i tillegg til sin kommunale stilling eller fastlegeavtale har arbeid ved eller er tilknyttet en privat kommersiell medisinsk virksomhet.
• ALIS med kommunal avtale, men som er rekruttert gjennom ett bemanningsbyrå og kommunen betaler løpende rekrutteringsavgift.
• ALIS som har tilknytning til vikarbyrå ved siden av å være fastlege eller annen allmennlege i en kommune.

For ALIS som er i nevnt ovenfor, vil kommunen fortsatt kunne søke om refusjon for utgifter til veiledning.

Eksempler på privat kommersiell aktør innen medisinsk virksomhet vil være tilbydere av helprivate legetjenester. Begrensningen gjelder ikke der ALIS har tilknytning til aktører som yter helsehjelp etter avtale med det offentlige hjemlet i lov eller forskrift. Dersom ALIS jobber i en annen del av virksomheten enn den som har avtale med det offentlige, vil likevel omfattes av begrensningen. Eksempel: Hvis ALIS har ekstrajobb hos en privat aktør som drifter et sykehjem etter avtale med kommunen, vil ALIS få ALIS-tilskudd når hen bare jobber på sykehjemmet. Dersom den samme private virksomheten også driver helvprivat legevakt, vil ALIS miste ALIS-tilskuddet hvis hen jobber på denne legevakten.

Arbeid for eller tilknytning til ikke kommersielle virksomheter (ideelle og non-profit organisasjoner) omfattes ikke av begrensningen.

Det kan være tilknytinger til private kommersielle virksomheter der det ikke er åpenbart om virksomhetern eller arbeidet regnes som medisinsk. Da må kommunen og ALIS gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ta gjerne kontak med lokalt ALIS-kontor for å drøfte saken.

Se også: Hva gjelder for vikarer og vikarbyrå?

Kommunen kan bruke av sin 5% andel til å kjøpe tjenester av private, så sant tjenesten er innenfor avtaleelementets formål, nemlig å legge til rette for gode utdanningsløp. Aktuelt her kan være digitale løsninger for utdanningløpet. Men kjøp av denne type tjenester kan potensielt gå på bekostning av andre tiltak for å understøtte gode utdanningsløp. ALIS-kontorene ser det som viktig at «5 % -en» prioriteres til bruk av opplæring av veiledere fremfor kjøp av tjenster fra andre.

Se også Hva kan kommunen beholde av tilskuddet og hva kan det brukes til?

Helsedirektoratet har ikke sagt så mye konkret om dette, annet enn at «ved økonomiske særavtaler bør tilskuddet fordeles mellom kommune og ALIS». Praksiskompensasjon er todelt og skal dekke både tapt inntekt og løpende utgifter ved kontoret når ALIS er borte. Hensikten er som kjent at ALIS ikke skal tape økonomisk på å gjennomføre spesialistutdanningen. De «særavtaler» som Helsedirektoratet sikter til, vil i praksis være varianter av 8.2 avtaler og null-avtaler. 8.2 avtaler er omtalt i ASA 4310 pkt. 8.2 om at kommune skal drifte legekontoret selv om legene er næringsdrivende. I mange tilfeller betaler ikke legen noe for at kommunen drifter legekontoret. Null-avtale er et vanlig begrep som brukes når legen er næringsdrivende og håndterer driften av legesenteret, men kommunen dekker driftsutgiftene ved legekontoret.

Når ALIS ikke har noen utgifter, eventuelt har reduserte utgifter knyttet til drift av legekontoret, kan kommunen beholde hele eller deler av praksis­kompensasjonen som skal dekke driftsutgifter.

Så kommer det vanskelige spørsmålet: Hvor mye skal driftsutgiftene utgjøre av praksiskompensasjon på kr 7 752? Det er mange faktorer som spiller inn her, og som gjør at det bør avtales i hver kommune eller tilfelle hva som er hensiktsmessig. Det letteste er om kommunen og legen blir enig om en skjønnsmessig andel. I noen tilfeller kan en prosentvis fordeling bli en god løsning. Hvis det blir nødvendig å gå mer konkret til verks, så vil både størrelsen på faktiske driftsutgifter, hvem som beholder basistilskuddet, ALIS sin inntjening og andre lokale forhold spille inn.

Provisjonslønn/ insentivlønn: Ved fastlønn beholder kommunen vanligvis hele praksiskompensasjonen ved fravær. Ved fastlønn kombinert med provisjonslønn, kan det være argumenter for å si at legen bør få kompensert tapet av provisjonslønn ved fravær. På den annen side kan det hevdes at provisjonslønn gis for å stimulere til økt aktivitet i pasientbehandlingen, og at det faller på sin egen urimelighet at det gis provisjonslønn når legen ikke har pasientbehandling. Siden provisjonslønn ofte er et rekrutteringstiltak, og må sees i sammenheng med lokale forhold, bør det vurderes og avtales i hver enkel kommune om ALIS-tilskuddet skal kompensere for provisjonslønn. Det kan være naturlig å sette en grense slik at lønnskostnad pr dag + evt provisjon ikke overstiger Helsedirektoratets sats for kompensasjon pr dag, for tiden kr 8262.

Tilskuddet gjelder ikke for vikariater under 3 måneder. Det gjelder ikke for vikarer som er engasjert gjennom vikarbyrå eller som har annen tilknytning til vikarbyrå. Tilskuddet gjelder kun vikarer som har direkte avtale med kommunen, avtale med legen som har fravær eller med legesenteret.

Se også: Hva betyr det at ALIS ikke kan være ansatt eller tilknyttet et vikarbyrå eller annen privat kommersiell virksomhet?

Tilskuddet gjelder både for næringsdrivende og kommunalt ansatte leger. Siden ansatte leger får vanlig lønn når de er på kurs, veiledning osv., og at arbeidsgiver dekker kursutgifter, er det kommunen som beholder tilskuddet for de fleste avtaleelementene.

Kommunen skal søke om refusjon for den tiden legen har vært ansatt, vært vikar eller hatt fastlegeavtalen med kommunen. Hvis kommunen har ubrukte tilskuddsmidler knyttet til legen som slutter, må kommunen betale disse tilbake til Helsedirektoratet. Ved skifte av type legestilling i samme kommune, må det gjøres ny beregning av hvor stort tilskudd ny stilling vil gi. Hvis legen starter i en annen kommune, må ny kommune søke om tilskuddet. Det kan ikke overføres tilskuddsmidler fra en kommune til en annen.

I de fleste tilfeller er dette enkelt, ALIS jobber 100 %.

I noen tilfeller er det imidlertid forskjell på arbeidsrettslig stillingstørrelse og hva som regnes som stillingsstørrelse i utdanningssammenheng. Ved ALIS-avtale er det utdanningstillingen som legges til grunn.

Det er er særlig aktuelt for ALIS som er i intervall-/nordsjøturnus. Selv om ALIS har en arbeidsavtale om 100% stilling, kan utdanningsstillinge være mindre. Enkelt sagt vil størrelsen på utdanningsstilling beregnes ut fra andel tilstedeværende uker (selv om man jobber mer enn 100% disse ukene) + evt ubunden tid + tid som brukes på utdanning i friukene. I sjeldne tilfeller kan det også være motsatt, at arbeidsavtalen f.eks er 60 %, men legevakt og og tid som brukes til utdanning er ikke med. Da blir utdanningsstillingen høyere enn 60 %.

Dette avtale-elementet gjelder ikke for introduksjonsleger og kommunale legestillinger utenfor fastlegeordningen. For fastlønnede fastleger beholder kommunen tilskuddet for dette avtaleelementet.

Helsedirektoratet har ikke fastsatt eller anbefalt noen fast sats for hvordan lavere produktivitet og lavere listelengde bør kompenseres. Kommunen og ALIS står fritt til avtale beløpet selv.

ALIS-kontorene har følgende vurdering og anbefalinger om avtalepunktet:

Avtaleelementet har to deler, både redusert listestørrelse og lavere produktivitet. For å unngå dobbel kompensasjon, anbefaler vi at det bare brukes ett av dem. Alternativt kan begge brukes, men da med felles maksimal ramme. Ulempen er at det fort blir ekstra komplisert.

Dette avtale-elementet er viktig for enkelte, men samtidig bør det heller ikke ta for stor del av totalrammen. Begrunnelsen er at det kun har indirekte betydning for spesialistutdanningen, og at det er vanskelig å finne en lik eller naturlig størrelse på beløp for kompensasjon.

ALIS-kontorene mener det enkleste er om kommunen og ALIS kan avtale en skjønnsmessig sum under dette avtalepunktet. En annen variant er å beregne et beløp. Nedenfor har vi vist noen måter å beregne beløp på, men beløpene blir forholdsvis høye, vil ta en stor del av samlet tilskudd, og beregningene legger usikre faktorer til grunn.

Redusert listestørrelse:
En mulighet er å kompensere differansen mellom gjennomsnittlig listelengde (for tiden ca 1000 pasienter, avhengig av driftsform) og legens antall listepasienter. Det kan kompenseres med ett fast beløp pr pasient pr år.

I utgangpunktet er dette punktet tenkt brukt når legen konkret reduserer sin liste. Det kan være urimelig ovenfor leger som bevisst går inn i en hjemmel med lav listelengde. Etter ALIS-kontorenes syn må dette avtaleelementet også kunne brukes i slike situasjoner. Det må likevel utøves skjønn slik at tilskuddet ikke kompenserer for stor kommunal bistilling, annen deltidsjobb ved siden av eller at lav liste utelukkende skyldes velferdsgrunner.

Lavere produktivitet:
Dette punktet er vanskeligere. Tanken er å kompensere for at en nyutdannet lege som er under spesialistutdanning, ofte jobber saktere enn en erfaren lege. Her er to mulige løsninger, men ingen av dem er spesielt treffende:

Den ene er å ta utgangspunkt i at en spesialist jobber 10% mer effektivt. Da kan man bruke 10 % av dagsats for fravær. Dagsats for fravær er kr 8262, og 10 % utgjør kr 826. Vi kan anslå at ALIS har ca. 160 kurative dager i året. Årlig sum blir kr 132 160, noe som i seg selv kan være urimelig stor andel av tilskuddet.

Den andre er å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig antall konsultasjoner legene på legesenteret eller i kommunene vanligvis har pr dag, og kompensere for differansen. Ett eksempel: Hvis ALIS har vanligvis 20 konsultasjoner pr dag og gjennomsnittet i kommunen er 24, en differanse på 4. Vanlig inntjening med egenandel takst 2ad og Helfo-refusjon, er ca. kr 300 pr konsultasjon. 4x300=1200. Med ca. 160 kurative dager gir det et årsbeløp på kr 192 000,-. For mange vil dette utgjøre en urimelig stor del av tilskuddet.

Hvis en av beregningsmåten brukes, anbefaler vi å sette et årlig maksimalt beløp, slik at denne posten ikke tar for stor del av totalrammen. Kompensasjonen tilfaller kommunen når ALIS er ansatt.

Men husk: Disse anslagene er kun ment som en måte å beregne kompensasjonssatsen ifm med tilskuddet, og representerer ikke reelt anslag over hvor effektiv ALIS er sammenliknet med spesialister i allmennmedisin.

Nei, det er vanligvis ikke nødvendig. Hvis gjeldende ALIS-avtale er fra før 2022, kan det det absolutt være fordel å fornye den siden regelverket er vesentlig endret siden 2021, bla avtaleelementene er endret og det er kommet anbefalte satser. Viktig å ha med i avtalen at størrelsen på praksiskompensasjon endres når salærtaksten endres. Vær oppmerksom på at eksisterende avtaler ikke vil gjelde fra 01 09.2024 for leger som arbeider i eller er tilknyttet kommersiell medisinsk virksomhet ved siden av.

ALIS-avtalene er knyttet til utlysning og regelverk for tilskuddet. Kommunen bør derfor informere sine ALIS om endringer i regelverk, og hvilke følger det får for eksisterende ALIS-avtale.

I avtalens punkt 4.1.5 kan kommunen beholde inntil 5 % for å legge til rette for gode utdanningsløp (maksimalt kr 19 477 av hele tilskuddet for heltid næringsdrift pr ALIS). Veiledningskurs og eventuelt praksiskompensasjon til veiledere skal dekkes av dette. Her vil vi selvsagt anbefale ALIS-kontorenes veiledningskurs.

Hvis kommunen arrangerer samlinger ol. for ALIS, så kan det dekkes av denne delen.

Resterende kan benyttes av kommunen for god tilrettelegging, blant annet til dekning av utgifter til koordinering eller ALIS-koordinator. Avtaleelementet er ikke ment å dekke rene administrasjons­utgifter i kommunen utover det som gjøres relatert til oppfølging av ALIS sitt utdanningsløp. For å unngå at kommunens andel blir et stridstema mellom kommunen og ALISene, anbefaler vi at alle kommuner bruker denne muligheten. Det forutsetter at kommunen følger opp spesialistutdanningen på en god måte med dedikerte personer.

Med mange ALISer, flere typer stillinger og noen som begynner og slutter, er det vanskelig å holde god oversikt over tilskuddet. For de fleste er det nødvendig med et skyggeregnskap for hver enkelt ALIS. Det er uansett lurt å begynne med en oversikt over hvor mye den enkelte ALIS har til rådighet. Det er enkelt for ALIS i hele stillinger og som jobber hele året. For de andre må det periodiseres og justeres etter stillingstype og størrelse.

Et skyggeregnskap er en oversikt over tilskuddet til den enkelte, og vil også være nyttig dersom det er aktuelt å overføre tilskudd. Her et forslag som kan brukes for å holde oversikt over alle legene samlet (husk å endre årstall og beløp) .

Denne er ikke eoppdatert etter utlysning 16.05.2025

Tilskuddsåret er 1. september 2023 – 31. august 2024.

Det kan skape utfordringer for kommunen at det ikke samsvar mellom tilskuddsperiodene og kommunens budsjett- og regnskapsår. Enkelte avtaleelementer går over lang tid, f. eks redusert listelengde og kompensasjon ved deltagelse i veiledningsgruppe. For månedene september til desember 2024, vil det være regelverk og satser for 2025 som vil gjelde, og kommunen bør derfor utbetale til ALIS kun for gjeldende periode som er frem til og med 31. august. Dette vil harmonisere med at tilskudd fra Helsedirektoratet utbetale etterskuddsvis.

Det betyr at kommune må holde god oversikt over hva som er utbetalt til hvem og for hvilken tidsperiode.

Tilskuddet gis for inntil 5 år i fulltidsarbeid, noe som tilsvarer minimum utdanningstid. Tilskudd og utdanningstid forlenges ved deltidsarbeid, og ved lov-og avtalefestet fravær. Det gis ikke tilskudd når legen har institusjonstjeneste på sykehus, men kan gjelde om den gjennomføres ved kommunal institusjon. Ved deltid reduseres tilskuddet tilsvarende stillingsstørrelse, og varigheten forlenges tilsvarende. Tilskudd kan gis helt fram til datoen spesialistgodkjenningen gjelder fra, dvs. også i saksbehandlingstiden for spesialitetssøknaden, gitt at totalkvoten på 5 års tilskudd ikke er brukt opp.

I utgangspunktet skal det ikke være aktuelt å overføre tilskudd fra ett år til neste siden tilskuddet utbetales etterskuddsvis. Imidlertid kan det være vanskelig for kommunen å ha full oversikt over gjennomførte læringsaktiviteter rett før søknadsfristen. Det kan derfor være hensiktsmessig for kommunen å søke refusjon som om alle planlagte (og avtalte) aktiviteter er gjennomført. Da kan det i ettertid vise seg å bli ubrukte tilskuddmidler som kan overføres til neste tilskuddsår. Kommunen må i så fall sende en kortfattet søknad til helsedirektoratet postmottak@helsedir.no. Oppgi direktoratets saksnummer

Det anbefales det å bruke overførte midler først. Hvis godkjente overførte tilskuddsmidler ikke brukes opp før 31.12 samme år, må de i kommunens regnskap oveføres videre til neste kalenderår. Midlene settes i så fall på kommunens «bundne fond» ved årsskiftet, slik at kan tilbakeføres til riktig formål neste budjsettår.

Aktivitetene til ALIS kan variere fra år til år. Hvis legen ett år har høyere aktivitetsnivå enn det hen i utgangspunktet kan få kompensert for, kan kommune likevel utbetale aktuell kompensasjon. Overskridende beløp kan da trekkes fra på neste års tilskudd. Kommunen vil ikke få dekket merforbruket inneværende år, men legen må da bruke tilsvarende mindre neste år. Det er en viss risiko for kommunen dersom legen slutter, men det vil vanligvis gå greit siden eventuelle overskridelser vil komme sent på året og legen har 3 eller 6 måneders oppsigelsestid. Oppsummert: Kommunen kan utbetale mer enn rammen, men ALIS kan ikke kreve det.

Det er en sats i salærforskriften som oftest brukes av advokater som tar offentlige oppdrag. Satsen bestemmes årlig av Stortinget i statsbudsjettet. Leger som tar sakkyndig oppdrag for domstolene, eller foretar undersøkelser på vegne av politiet, bruker også denne satsen. Når satsen endres årlig, vil også satsene i ALIS tilskuddet og refusjon til veiledning endres automatisk. I 2025 er salærsatsen kr 1315.

Det er i utgangspunktet opp til hver kommune å avtale med sine veiledere hva som skal gis i godtgjøring eller lønn. Kommunene får refundert 1,15 x salærtaksten. For 2025 er den kr 1315 pr time. Kommunen får refundert 1215 x 1,15, som er kr 1512 pr time. Kommunen er ikke pliktig til å bruke denne timesatsen ved godtgjøring til selvstendig næringsdrivende fastleger, men det er en timesats som er enkel å forholde seg til for alle parter.

Dersom kommunen gir veileder samme timesats som kommunen får refundert, kan det stå i motstrid med honorarsatsen i ASA 4310 pkt 12.5. KS ser det som uheldig at det er ulike satser, men ser at det likevel kan aksepteres at kommunene bruker Helsedirektoratets timesats.

For veiledere som mottar lønn (ikke godtgjøring som næringsinntekt), er det rimelig at sosiale utgifter og pensjon i så fall regnes med i beløpet. Utbetalt timelønn kan dermed bli lavere for veiledere som mottar lønn.

Noen veiIedere er ansatt i kommunen fra før, og gir veiledning innenfor sin faste arbeidstid. Veiledning vil da ikke påvirke deres lønn, men kommunen vil likevel motta samme refusjon.

ALIS-tilskuddet skal ikke dekke utgifter som dekkes av legeforeningens utdanningsfond II. Fondet dekker reise- og oppholdsutgifter etter egne satser. Fondet dekker også kursavgift for grunnkursene A, B C og D. For deltagelse i veiledningsgruppe har fondet en egenandel på kr. 5000 for grupper startet før 1.7.2024, og kr. 10000 for grupper startet etter 1.7.2024. Denne egenandelen kan dekkes av ALIS-tilskuddet.

Siden tilkuddet gis som refusjon, skal ALIS i prinsippet først gjennomføre læringsaktiviteten, så skal legen få kompensert for fraværet fra kommunen og deretter får kommunen refundert utgiftene fra Helsedirektoratet. Ofte er det hensiktsmessig å redusere tidsbruk knyttet til saksbehandling, og at ALIS derfor samler opp en del aktiviteter før henstilling om utbetaling sendes kommunen. Utbetaling for redusert listelengde og lavere produktivitet kan utbetales når som helst, men dersom det utbetales tidlig, bør det påpekes at legen må betale tilbake dersom hen slutter i løpet av tilskuddsåret.

Siden tilskuddsperioden gjelder går fra september det ene året til august neste år, kan det være hensiktsmessig å vente med utbetalinger for perioden september – desember til etter årsskiftet , fordi kommunens utbetaling vil da skje i samme regnskapsår som kommunen får refundert utgiftene.

Enkelte kommuner utbetaler disponibelt tilskuddbeløp i sin helhet til ALIS, enten en gang, eller fordelt på to eller tre utbetalinger. Kommunene tar da ikke konkret hensyn til hvilke læringsaktivieteter som er gjennomført. En slik praksis er ikke i tråd med intensjonene i tilskuddregelverket.

Selve ALIS-tilskuddet krever i utgangspunktet ikke mye dokumentasjon, men alminnelige krav til regnskapsføring og dokumentasjon gjelder fortsatt. Før kommunen foretar en utbetaling til ALIS, vil det ofte være tilstrekkelig med f.eks. kursbevis, bekreftelse på opptak i veiledningsgruppe mm. For redusert listelengde og lavere produktivitet vil ALIS-avtalen sammen med et notat som viser beregningen, være grei dokumentasjon. Ved kontroll fra Helsedirektoratet må kommunen kunne legge fram dokumentasjon på gjennomførte aktiviteter og på utgiftene de har hatt. Husk at det trengs revisorattest i forbindelse med rapportering.

Kontakt ditt lokale ALIS-kontor, kanskje vi kan hjelpe.

Helsedirektoratet har definert kommuner med ekstra rekrutteringsutfordringer til å gjelde kommuner med sentraliseringsgrad 6. Dette er et begrep brukt av SSB. Sentralitet er en indeks med verdi for hver enkelt kommune basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Disse verdiene er gruppert i til sammen seks klasser. De mest sentrale kommunene vil være i klasse 1 og de minst sentrale vil være i klasse 6. Oversikt over hvilke kommuner det gjelder finnes her: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128/korrespondanser/986

De fleste kommuner får ALIS-tilskudd for å bedre spesialistutdanningen, men kommuner med sentraliseringsgrad 6 får opp til 200 000 kr ekstra pr ALIS pr år til rekrutteringstiltak. Her er det langt på vei fritt frem med saklige og hensiktsmessige tiltak for å bedre rekrutteringen og som samtidig bidrar trygghet og forutsigbarhet i spesialistutdanningen. Tiltakene må avtales mellom kommunen og ALIS.

Aktuelle tiltak er velferdsordninger som egenmeldinger og fravær grunnet sykt barn (for næringsdrivende), vikar- og permisjonsordninger, reise- og flytteutgifter mm. Utstyr og investering av varig karakter faller utenfor.