Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre etter endt utdanning. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og blir fastsatt i forskrift (spesialistforskriften vedlegg 2).

Det pågår kontinuerlig læring gjennom daglig praksis, men i denne sammenheng knyttes begrepet læringsaktivitet til en nærmere definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål. Alle læringsaktiviteter dokumenteres enten ved egenregistering eller signering. Ved signering vil man ha gått god for at læringsaktiviteten er tilfredsstillende gjennomført.

Betegnelse for den organisatoriske enheten der læringen finner sted.

ALIS-kontorene sin forståelse av kunnskapsnivå er som følger:

Ha kjennskap til: Defineres til å vite om noe, kjenne til eller ha hørt om at det fins. ALIS vet hvor kunnskap kan innhentes.

Ha kunnskap om: Her forventes det noe dypere innsikt. ALIS skal kjenne til og forstå innholdet og være i stand til å reflektere på et enklere nivå.

Ha god kunnskap om: ALIS er i stand til å benytte kunnskapen, kunne reflektere og fortolke kunnskapen/vekte den opp mot annen kunnskap/problemstillinger. ALIS kan gi råd til andre om kunnskapen. Nivået reflekterer at kunnskapen er kjernekunnskap i faget.

ALIS-kontorene sin forståelse av ferdighetsnivå er som følger:

Kun høyeste ferdighetsnivå som er det eneste relevante for allmennmedisin

Beherske/selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere: Ferdigheten bygger på god kunnskap og ferdigheten er utført flere ganger. Ferdigheten innøves over tid i det daglige arbeidet, og er fagets kjerneferdigheter.

Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen. Ansvaret for vurderingen ligger hos utdanningsvirksomhetens ledelse og kan ikke delegeres. Dette er det samme ansvaret som leder har for andre oppgaver.

Oppgaven med å vurdere og dokumentere hvert enkelt læringsmål kan imidlertid delegeres for å unngå å binde opp lederressurser på en uhensiktsmessig måte og lage flaskehalser. Det vil være nødvendig å dokumentere på en egnet måte at leder følger med på progresjonen til den enkelte lege underveis. Ledelsen må sikre at prosessene for vurdering er tilrettelagt slik at denne blir faglig forsvarlig og etterprøvbar.

Leder skal innhente råd fra de som kjenner ALIS og som kan gi anbefaling om læringsmål er oppnådd eller ikke. Vurderingskollegium er en fin arena for å innhente informasjon.

Nei, ikke nødvendigvis. I gammel ordning og resertifisering er det vel krav om minimum 15 timer, men kurset kan gå over to ulike dager, for eksempel med en måneds mellomrom. De fleste emnekurs varer minst 15 timer pga. disse reglene.

Ja, men men da må du «egendokumentere» at smågruppe er en læringsaktivitet som er brukt til å oppnå læringsmålene, sammen med andre læringsaktiviteter. Dette kan du gjøre under hvert læringsmål, der det står en «snakkeboble» med null bak. Der kan du og veileder legge inn kommentarer. Når du og veileder vurderer at læringsmålet er oppnådd, sender du det til leder for godkjenning.

Det er anbefalt minimum 6 emnekurs, men hvis du har annen relevant kompetanse/kurs, kan dette erstatte ett eller flere emnekurs. Emnekursene er ikke obligatoriske, men anbefalte læringsaktiviteter for å tilegne seg dybdekunnskap i relevante allmennmedisinske emner. For en lege med en klinisk spesialitet som overlapper faglig med allmennmedisin vil praksis eller kurs i den andre spesialiteten kunne erstatte et emnekurs.