Relevante forskrifter

Dette er selve kjernen i den nye spesialistutdanningen. Her skisseres utdanningens lengde, inndelinger (LIS1/LIS3), kravet om veiledning og supervisjon, åpen uselektert praksis, gruppeveiledning og kravet om at en vesentlig del av utdanningen skal gjennomføres i registrert utdanningsvirksomhet.

Bestemmelsen tydeliggjør ansvaret kommunen har for å legge til rette for utdanningen knyttet spesifikt til spesialiteten allmennmedisin.

Kommunen skal legge til rette for utdanningen kan gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger, at ALIS kan ha et helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten, og sørge for samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser.

ALIS har ansvar for egen læring, bl.a ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen med læringsaktiviteter, delta i ordinær tjeneste og sette seg inn i oppdatert fagkunnskap.

Det er ikke krav om at ALIS skal gjennomføre spesialistutdanningen i "særskilte" stillinger, i motsetning til sykehusspesialitetene.

I fjerde ledd presiseres det at det er mulig å gjennomføre spesialiteten på deltid hvis ALIS kan gjennomføre nødvendige læringsaktiviteter for å oppnå læringsmål. Det er imidlertid satt en nedre grense på minst 50% av heltid for de to årene som skal gjennomføres i åpen uselektert praksis. Ved deltid skal samlet utdanningstid i åpen uselektert praksis forlenges tilsvarende, jmf § 31.

Her beskrives rekkefølgekravet. Dette betyr at utdanningens første del skal gjennomføres før man kan påbegynne den spesialistspesifikke delen (ALIS). Dette gjelder både tjenestetid og oppnådde læringsmål. Utdanningsvirksomheten skal kontrollere at læringsmålene er oppnådd gjennom registrering i kompetanseportalen.

Godkjent turnus regnes også som gjennomført første del.

Unntak fra rekkefølgekravet: Hvis lege har gjennomført over halvparten av en spesialistutdanning i utlandet, og bare et mindre antall læringsmål fra del 1 ikke er oppnådd.

Det er Helsedirektoratet som vurderer hvilke læringsmål legen fra utlandet har oppnådd (§ 32). Arbeidsgiver (kommunen) skal sjekke tjenestetid og hvilke læringsmål og læringsaktiviteter Helsedirektoratet har godkjent. På bakgrunn av dette skal kommunen avgjøre om vilkårene for unntak fra rekkefølgekravet er til stede.

Det er kun kommuner som er registrerte utdanningsvirksomheter.

Dette skal sikre at en vesentlig del av spesialistutdanningen i allmennmedisin gjennomføres i helse- og omsorgstjenester tilknyttet kommunene.

Den øvrige delen kan gjennomføres ved andre læringsarenaer dersom kommunen har samarbeidsavtale med virksomheten.

Bestemmelsen beskriver kommunenes ansvar som utdanningsvirksomheter. Kommunen skal legge til rette for at ALIS som ansettes i kommunen kan gjennomføre hele spesialistutdanningen. Overordnet plan for dette skal dokumenteres i generell utdanningsplan som hver kommune skal utarbeide.

Bestemmelsen beskriver kommunens ansvar ovenfor den enkelte ALIS. Plan for spesialiseringsløpet til den enkelte ALIS skal dokumenteres i individuell utdanningsplan. Kommunen skal legge til rette for at planen kan følges, og den skal revideres jevnlig. Kommunen har også ansvar for at ALIS får individuell veiledning og supervisjon.

Kommunen har ansvar for at ALIS får fortløpende vurdering av om læringsmål er oppnådd. Læringsmål kan kun godkjennes når ALIS er ansatt/tilknyttet en kommune.

Her beskrives også situasjoner der det er er vanskelig å godkjenne læringsmål, og prosess relatet til dette.

Helsedirektoratet skal gi spesialistgodkjenning etter søknad fra ALIS, se kriterier.

Denne bestemmelsen fastsetter hvordan samlet utdanningstid og kravet om minst to år i åpen uselektert allmennpraksis skal beregnes. Bestemmelsen gjelder hele utdanningen, dvs. både første og tredje del.

Lege som har påbegynt eller fullført annen spesialitet i Norge eller utlandet, kan få tellende tjeneste inntil 3 år og 3 mnd (inkludert LIS1). Dvs inntil 1 år og 9 mnd av den spesialistspesifikke delen på 5 år kan telle med. En forutsetning er at det er stor grad av faglig overlapp. ALIS må uansett ha minimum 3 år og 3 mnd tjeneste i allmennmedisinske fagfeltet for å bli spesialist i allmennmedisin.

Leger som har gjennomført deler av sin spesialistutdannelse i et annet land, kan søke Helsedirektoratet om å få godkjent flere læringsmål. Dette må ha vært gjennomført etter at grunnutdanningen var fullført.

Presisering av unntaket fra rekkefølgekravet, jmf § 18.

Helsedirektoratet kan vurdere spesialistutdanning fra utlandet.

Spesialistgodkjenning fra EU/EØS-land eller Sveits: skal vurderes etter EØS-forskriften §10.

Spesialistgodkjenning fra andre land enn EØS og Sveits: godkjenning gis hvis spesialistutdanningen vurderes som jevngod med norsk spesialistutdanning. Hvis ikke, skal Helsedirektoratet (hvis mulig) gi søkeren informasjon om hvilke læringsmål som ikke er oppnådd.

Det er mulig å gjennomføre spesialistutdanning etter gammel ordning frem til 31.des 2026. Spesialiteten må ha vært påbegynt før 1. mars 2019.

Det er mulig å konvertere fra gammel til ny ordning, se tredje ledd.

Leger med medisinutdanning fra EØS-land og som har påbegynt spesialisering før 1. mars 2019, trenger IKKE ta utdanningens 1. del. Dette gjelder også hvis legen senere bytter spesialitet.

Kommunen skal sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen stilling med oppgave om å yte helsehjelp i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven skal være i spesialisering som, eller spesialist i, allmennmedisin.

For mer info, se lovteksten.

Ja, dersom man var fastlege før 2017 trenger man ikke å være i spesialisering eller spesialist i allmennmedisin.