ALM 008 - Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd

Kompetansenivå

Selvstendig kunne = høyeste ferdighetsnivå

Hva handler læringsmålet om?

Helhetlig tilnærming innebærer å se mennesket og konteksten. Allmennlegen må forstå hvor pasienten er, før hen kan hjelpe vedkommende videre.

Selv om legen har god kunnskap om faget og hva pasienten "burde" gjøre, er det lurt å stille spørsmålet: "Hva er viktig for deg"? Pasienten bestemmer selv om hen vil involvere pårørende. Ved manglende samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og kapittel 4.

Målet er at pasienten tar kvalifiserte beslutninger om egen helse gjennom dialog med legen, og man kan benytte samvalgsverktøy der dette er aktuelt. Det er pasienten selv som bestemmer sin helseatferd, og legen må tåle at pasienten tar valg som legen ikke er enig i.

Mer informasjon

Medvirkningsrett: Pasient som mottar helse- og omsorgstjenester har rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige tjenestemetoder og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Dette gjelder også når pasienten er et barn. Rett til medvirkning innebærer imidlertid ikke at pasienten gis rett til å velge hvilken metode som skal benyttes dersom helsepersonellet mener en annen metode er bedre egnet eller mer forsvarlig. Se Rundskriv for Pasient- og brukerrettighetsloven.

Samvalg: En arbeidsform som involverer pasienten aktivt i avgjørelser om behandling i helsetjenesten. Målet er å styrke pasienters innflytelse ved å trekke frem hva som er viktig for den enkelte pasient. Det er utviklet samvalgsverktøy til hjelp for prosessen.

Helseatferd: Atferd og levevaner med særlig helsemessige følger. Som regel menes de vaner og handlinger som har størst betydning for sykdomsrisiko.

Pårørende: Pasienten bestemmer selv hvem som er pårørende. Om pasienten ikke er i stand til å si hvem som er pårørende, er det den som har mest varig og jevn kontakt som utpekes. Nærmeste pårørende har større rettigheter enn andre pårørende med tanke på informasjon, samtykke, journalinnsyn og klage. Se Pårørendeveileder.

Samtykkekompetanse: Helsehjelp skal som hovedregel gis med pasientens samtykke. Personer over 18 år har kompetanse til å samtykke og treffe avgjørelser i helsemessige spørsmål. Dette gjelder ikke dersom noe annet følger av pasient- og brukerrettighetslovens § 4-7 om pasienter som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området. Helserettslig myndighetsalder er 16 år, med noen unntak. Dersom pasienten er mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller foresatte når pasienten av grunner som bør respekteres ikke ønsker dette, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 andre ledd.

Manglende samtykkekompetanse: Situasjon der en pasient som grunnet fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 4-3. En pasient kan mangle samtykkekompetanse på ett område, og samtidig være samtykkekompetent på andre områder. Den som yter helsehjelp, avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke på helsehjelpen som skal gis. Avgjørelsen skal være begrunnet og skriftlig, og legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende så snart som mulig. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell.

Når pasienten ikke er samtykkekompetent, kan nærmeste pårørende medvirke til gjennomføring av helse- og omsorgstjenester sammen med pasienten, til valg mellom tilgjengelige og forsvarlige metoder, og få informasjon i pasientens sted. Gjennom sin kjennskap til pasienten kan nærmeste pårørende belyse hva pasienten ville ha ønsket. Helsepersonell bør legge vekt på nærmeste pårørendes vurderinger, men det er helsepersonell som avgjør hvilken helsehjelp som gis.

Tilgrensende læringsmål

ALM 024 - Pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø - påvirkning på sykdom

ALM 028 - Pasientsentrert fokus

ALM 044 - Pasientsentrert tilnærming - empati, respekt og innlevelse

ALM 045 - Tilpasse kommunikasjonen til pasienten

ALM 049 - Konsultasjonsteknikker

FKM LM-19 - Kommunikasjon - kommunikasjonsferdigheter (gyldig til 01.03.26)

FKM LM-33 - Kunnskapshåndtering - samvalg (gyldig til 01.03.26)

Kilde: Samvalgsveiviseren.no/Flytskjema-samvalg

Tips til samtale og refleksjon i individuell veiledning

Hva innebærer "helhetlig tilnærming"?

Hva tenker vi på med "menneskets kontekst"?

Hva betyr medbestemmelsesrett?

Hva innebærer samvalg?

Hvem tar den medisinske avgjørelsen?

Hvilken rolle skal pårørende ha? Barn, pasient uten samtykkekompetanse og så videre.

Hva betyr at en pasient ikke er samtykkekompetent?

Ta utgangspunkt i kasuistikker fra din egen kliniske hverdag:

Når skal du gi råd? Når skal du ikke gi råd?
Hva bygger du dine råd til pasienten på?
Hva er viktig for deg når du gir råd til pasient eller pårørende?
Har du opplevd at pasienten tar valg du er uenig i? Hvordan opplevde du dette?
Hva gjør du når pasienten ikke har fulgt opp det dere har blitt enige om?

De syv legeroller
Hvilke legeroller berører dette læringsmålet? Hvilken rolle opplever du mest utfordrende, og hvorfor?

Kompetansevurdering

Kompetansevurdering av læringsmålet med tanke på godkjenning anbefales mot slutten av utdanningsløpet.

Underveisvurdering: foregår gjennom hele utdanningsløpet. ALIS skal få fortløpende tilbakemelding både gjennom veiledning og supervisjon.

Sluttvurdering: leder i kompetanseportalen vurderer om læringsmålet kan godkjennes, og skal innhente anbefalinger fra individuell veileder og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen. ALIS bør sende læringsmål til godkjenning i samråd med individuell veileder.

Læringsarenaer

Helsedirektoratets anbefalte læringsaktiviteter

Andre mulige læringsaktiviteter

De syv legeroller

Ressurser

Litteratur

Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT) (u.å.). Kognitiv.no

Mer om samvalg og samvalgverktøy:
Helsenorge (u.å.). Samvalg - du kan være med og bestemme.
Helse Sør-Øst RHF (u.å.). samvalg.no. Enhet for Samhandling og brukermedvirkning.
Helse Nord RHF (u.å.). Samvalgveiviseren. Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN.

Mer om helseatferd:
Helsedirektoratet (2021, 20. oktober). Helseatferd og helse.
Helsedirektoratet (2017, 7. mars). Motiverende intervju som metode.
Folkehelseinstituttet (2023, 19. januar). Samvalg.

Anbefalte bøker:

Mjaaland, T.A. & Jensen, B.F. (2020). Kommunikasjon med pasienter

Lover og forskrifter

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient og brukerrettigheter kapittel 3 og kapittel 4. Rett til medbestemmelse, informasjon og rett til behandlingsvalg. Lovdata.

Helsedirektoratet (2024, 19. februar). Rundskriv. Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Rett til medvirkning og informasjon § 3-3

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient og brukerrettigheter kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp mv. Lovdata

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient og brukerrettigheter § 4A-5. Innhenting av informasjon fra pasientens nærmeste pårørende. Lovdata.

Helsedirektoratet (2024, 13 mars). Pårørendeveileder.

Psykisk helsevernloven (1999). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern kapittel 3. Lovdata.

Helsedirektoratet (2024, 31. mai). Rundskriv. Helsepersonelloven med kommentarer. Forsvarlighet § 4

Helsepersonelloven (1999). Lov om helsepersonell m.v. § 4. Om faglig forsvarlige valg. Lovdata.

Smittevernloven (1994). Lov om vern mot smittsomme sykdommer § 5-3. Om tvungen isolering. Lovdata

Podkast

Først publisert: 27.09.2024 Sist oppdatert: 03.07.2025