Fra 1. mars 2019 skal lege i allmennmedisinsk stilling enten være spesialist i allmennmedisin, eller være allmennlege i spesialisering (ALIS). En ALIS altså en lege i spesialisering del 3 (LIS3) i allmennmedisin.
Kommunene har ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister i allmennmedisin.
Sentrale elementer i den nye spesialistordningen
Ny spesialistutdanning for leger ble innført 1.mars 2017 for LIS1, og 1. mars 2019 for LIS3, dvs ALIS. For mer detaljert oversikt over spesialiseringsforløpet, se link.
I den nye spesialistutdanningen i allmennmedisin har kommunene ansvar for å legge til rette for at leger som jobber i primærhelsetjenesten blir spesialister i allmennmedisin. Kommunen må være godkjent som registrert utdanningsvirksomheter. Hvis kommunen ikke er registrert, får ALIS mest sannsynlig ikke tellende tjeneste når han/hun jobber i kommunen. .
Kommunen skal beskrive hvordan spesialistutdanningen kan gjennomføres i kommunen. Dette gjøres i en generell utdanningsplan. Dette dokumenter er offentlig og bør være tilgjengelig for alle. Utdanningsplanene skal inneholde alle læringsmål og hvor de kan oppnås (læringsarena). ALIS-kontorene har laget en mal til generell utdanningsplan som kan benyttes hvis behov.
Krav til generell utdanningsplan angis i Spesialistforskriften §23.
Kommunen har ansvar for at det utarbeides individuell utdanningsplan for den enkelte lege. Dette skal være en plan for utdanningen det neste halvåret/året, men også foreløpig plan/skisse for hele spesialiseringsløpet til ALIS. Kommuneleder og ALIS utarbeider planen sammen, evt i samarbeid med veileder. ALIS kan gjerne foreslå hvilke læringsarenaer som er aktuelle for å oppfylle de enkelte læringsmål. Det skal også avklares hvilke kurs og andre læringsaktiviteter som er aktuelle å utføre for oppnå læringsmål. Planen skal revideres ved behov, minimum en gang pr år. ALIS-kontorene har utarbeidet en mal for individuell utdanningsplan som kan benyttes hvis behov.
Krav til individuell utdanningsplan angis i Spesialistforskriften §25
Hensikten med tilskuddsordningen er å få flere leger til å starte opp med og fullføre spesialisering i allmennmedisin. Tilskuddet skal dekke utgifter og tapte inntekter relatert til spesialiseringsløpet. Det er kommunen som søker og tilskuddet tildeles etterskuddsvis. Tilskuddet dekker også honorar til individuelle veiledere. ALIS i næring får utbetalt ALIS-tilskudd i samsvar med ALIS-avtale. Kommunen må være registrert utdanningsvirksomhet.
Dette er en avtale mellom kommunen og ALIS om særskilte tiltak som kommer i tillegg til det legen har krav på som følge av Spesialistforskriften. ALIS kan være ansatt i kommunen eller drive privat næringsdrift. ALIS-avtalen er selve grunnlaget for å kunne søke om ALIS-tilskuddet.
Læringsmål: Med læringsmål i spesialistutdanningen for leger menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre etter endt utdanning. Læringsmålene vedtas av Helsedirektoratet og er fastsatt i forskrift (spesialistforskriften vedlegg 2). I spesialistutdanningen skal alle 88 kliniske læringsmål i allmennmedisin (ALM) og 24 felles kompetansemål (FKM) oppnås.
Læringsaktivitet: Det pågår kontinuerlig læring gjennom daglig praksis, men i denne sammenheng knyttes begrepet læringsaktivitet til en nærmere definert og strukturert aktivitet som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål. Læringsaktiviteter er f.eks kurs, praktisk prosedyre eller praksisbesøk. Alle læringsaktiviteter dokumenteres enten ved egenregistering eller signering i kompetanseportalen. Ved signering bekrefter supervisør og/eller veileder at læringsaktiviteten er tilfredsstillende gjennomført.
Læringsarena: Det stedet man jobber og ALIS kan oppnå læringsmål. Læringsarena i kommunen kan være fastlegekontor, helsestasjon, sykehjem mm. Sykehus er også en læringsarena.
Individuell veiledning er påkrevet i ny spesialistutdanning. Veilederen skal være spesialist i allmennmedisin (enkelte unntak), og det er kommunens ansvar å finne veileder til ALIS, jmf Spesialistforskriften §25. Det er ideelt hvis veileder jobber på samme læringsarena (f.eks legekontor) som ALIS, men det er ikke en forutsetning.
Veiledning innebærer refleksjon, råd og oppfølging av ALIS sin faglig progresjon under spesialiseringsløpet. Det er tiltenkt at veiledningen i gjennomsnitt skal utgjøre minimum fire timer per måned i 10,5 av årets måneder i den tid man har praktisk tjeneste i en registrert utdanningsvirksomhet. Det er mulig å ha flere veiledningstimer i oppstart, og noe mindre senere i forløpet. Timene skal være planlagte og regelmessige. Disse timene skal omhandle det ALIS og evt veileder har på hjertet. Det kan være diskusjon og råd relatert til case, utfordringer og gleder relatert til legerollen, men også råd mtp spesialiseringsforløpet. Veiledning er læringsaktivitet for alle læringsmålene. Det skal skrives referat fra veiledningstimene i kompetanseportalen, og kun veileder kan ferdigstille referatene. Veileder signerer mange læringsaktiviteter.
Veileder skal også bidra i vurdering av ALIS som lege og gi råd til leder i kompetanseportalen mtp godkjenning av læringsmål. Det er avgjørende at ALIS har veileder for å få tellende tjeneste.
Supervisjon betyr i vår sammenheng å hjelpe, gi råd og vurdere ALIS i konkrete arbeidssituasjoner i det daglig virke. Dette er som regel knyttet til kliniske prosedyrer eller beslutninger som skal tas der og da. En supervisør er oftest en lege på samme arbeidssted med mer erfaring enn ALIS, men kan også være andre yrkesgrupper med spesifikk kompetanse som f.eks. helsesykepleier, jordmor etc. Kommunen plikter å legge til rette for supervisjon.
Kompetanseportalen (også kalt Dossier) er dokumentasjonsverktøyet for den enkelte ALIS relatert til spesialistutdanningen. Det er ALIS som skal registrere seg først, og inne i Dossier invitere veileder og leder. Leder skal tildele utdanningsplaner (Allmennmedisinske læringsmål (ALM) og Felles kompetansemål for allmennmedisin (FKM)), godkjenne eller underkjenne læringsmål, samt følge ALIS sin progresjon i spesialistutdanningen.
En samarbeidsavtale er en avtale med læringsarena utenfor kommunen, såkalt ekstern læringsarena. Dette kan f.eks være sykehus, annen kommune, forsvaret eller forskningsenhet.
I avtalen skal det fremkomme hvilke læringsmål som kan oppnås på læringsarenaen, hvordan veiledning og supervisjon organiseres, samt hvem som signerer læringsmålene. Hvis den eksterne læringsarenaen ikke er en registrert utdanningsvirksomhet (kommune) eller godkjent utdanningsvirksomhet (sykehus), har kommunen som ALIS tilhører fremdeles ansvar for utdanningen.
Se forøvrig Spesialistforskriften med kommentarer §2, femte og sjette ledd.
Kollegium bestående av leder, veileder og en eller flere supervisører som har observert ALIS, og som gjør en strukturert evaluering basert på egne observasjoner og tilbakemeldinger fra andre relevante aktører. Kollegiet bistår leder i å foreta en sluttvurdering av måloppnåelse i spesialiseringen. ALIS selv kan delta i møtet.
Kommuneledere med ansvar for spesialistutdanningen i sin kommune bør kjenne til «Forskrift om kompetansekrav for leger» (kompetanseforskriften) og «Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger" (Spesialistforskriften).