Kompetansevurdering - Allmennleger i spesialisering (ALIS)

Det nye er at spesialistutdanningen er kompetansebasert (hva kan du), i motsetning til den gamle som fremfor alt var aktivitetsbasert (hva har du gjort). Tidligere holdt det for leger i spesialisering (LIS) å dokumentere tjenestetid, samt deltagelse i aktiviteter som kurs og gruppeveiledning for å bli godkjent som spesialist. Dette må fortsatt gjøres, men i tillegg må leder i kompetanseportalen få nok informasjon til å vurdere om læringsaktivitetene har gitt nødvendig kompetanse slik at læringsmålene er oppnådd.

Læringsmålene er forskriftsfestet, og beskriver det en legespesialist skal forstå, kunne og være i stand til å utføre. Summen av læringsmålene, både fagspesifikke læringsmål og felles kompetansemål, utgjør dermed den samlede minimumskompetansen som LIS må ha oppnådd for å godkjennes som spesialist. Det er viktig å huske at alle læringsmål skal gjennomgås i individuell veiledning.

Når LIS blir vurdert, er det ikke nok at de som vurderer kun har god medisinsk kompetanse. De skal også ha ferdigheter i å vurdere læringsmål og kunne gi konstruktive tilbakemeldinger som fremmer læring. Kompetansevurdering handler dermed ikke kun om å måle fremgang, men også om å støtte LIS i å nå sine læringsmål. God vurderingskompetanse og konstruktiv tilbakemelding bidrar til at LIS vokser i rollen som lege og hjelper LIS til å bli så god som mulig på en effektiv måte.

For LIS er kompetansevurdering en mulighet til å få verdifull tilbakemelding om sin egen praksis, noe som kan lede til forbedring og videreutvikling av både kliniske ferdigheter og faglig trygghet. Gjennom regelmessige vurderinger med konstruktive tilbakemeldinger kan LIS identifisere sine styrker og svakheter, og tilpasse sitt læringsfokus deretter. Slik kan tilbakemelding fungere som et kompass som hjelper LIS å oppnå den nødvendige kompetansen for å bli en trygg og selvstendig lege.

Kompetansetrappen

Kompetansetrappen eller kompetansestigen er en modell for hvordan læring og kompetanse utvikles over tid.

I eksemplet med å lære seg å sykle starter man nederst i trappen som ubevisst inkompetent. Man tror det vil være enkelt og raskt å lære. Når man forsøker, innser man at det likevel er vanskeligere enn forventet og man blir bevisst inkompetent. Gjennom videre øvelse og mestring blir man gradvis bedre og når nivået bevisst kompetent, hvor man klarer å sykle, men må fortsatt konsentrere seg. Til slutt blir syklingen automatisert, man tråkker på pedalene uten å tenke, og har nå blitt ubevisst kompetent.

Veiledere og supervisører kan ha jobbet en stund som leger. Som erfaren spesialist kan det være lett å glemme hvordan det er å være fersk LIS og uerfaren. Når man skal lære bort noe til LIS må man forsøke å sette seg i LIS sitt sted og være på LIS sitt nivå.

Kompetansetrappen. Bilde: Sofie Gustafsson

Underveisvurdering

Underveisvurdering er en vurdering som har til hensikt å gi LIS læringsfremmende tilbakemelding.

Hver LIS har sin unike læringsreise, og den faglige progresjonen følger sjelden en jevn, oppadgående linje. Individuell veileder trenger derfor å kjenne LIS sin læringskurve for å kunne støtte utviklingen mot å nå de store kompetansemålene. Som supervisør og veileder kan du hjelpe LIS med å dele opp det overordnede og komplekse i mindre, håndterbare deler og gi konstruktive tilbakemeldinger. Slik kan LIS utvikle seg til sitt beste potensial mest mulig effektivt.

Sluttvurdering

Sluttvurderingen skjer når læringsmålet skal godkjennes. Oppgaven kan bli delegert, men ikke ansvaret. Den som er registrert som leder i kompetanseportalen har ofte fått delegert oppgaven med å godkjenne læringsmål. Vedkommende er i mange tilfeller ikke lege og kan mangle medisinskfaglig kompetanse, og derfor er et godt samarbeid med individuell veileder svært viktig. Den individuelle veilederen har hovedrollen i å vurdere om LIS har oppnådd tilstrekkelig kompetanse. Vurderingsarbeidet innebærer at individuell veileder må ta stilling til hva som er «godt nok», og hvor lista skal ligge.

Når læringsmål ikke kan godkjennes

Ofte skyldes det misforståelser eller manglende kunnskap om kompetansebasert spesialistutdanning når LIS ikke får godkjent et læringsmål. Dette vil kunne være gjeldende for eksempel dersom LIS sender inn et læringsmål for godkjenning rett etter å ha gjennomført anbefalte læringsaktiviteter, men uten å ha blitt kompetansevurdert.

Noen ganger oppstår unntak. Dette gjelder særlig leger som av ulike grunner har betydelige utfordringer med å fungere i allmennmedisin. Kanskje har vedkommende så betydelige mangler at det burde vært håndtert tidligere. I disse tilfellene er det viktig med effektiv kommunikasjon mellom individuell veileder, LIS og leder. Slike saker er alltid krevende og unike. Det kan handle om usikkerhet rundt LIS sin medisinske kompetanse, men også om andre faktorer som svekker evnen til å fungere som lege, for eksempel kommunikasjonsvansker, sykdom eller rusproblemer.

Sist oppdatert: 07.03.2025

Kompetansevurdering - en oversikt