Kursmateriell - veiledningskurs

Vis meg heftet!

Rundskriv I-2/2019: Spesialistforskriften med kommentarer finner du på regjeringen.no.

Anbefalte utdanningsplaner for allmennmedisin (allmennmedisiniske læringsmål ALM) finner du på Helsediretoratetes nettside. Her vil du også finne anbefalt utdanningsplan for felles kompetansemål for allmennmedisin (FKM).

Kompetanseportalen skal benyttes for dokumentasjon av spesialistutdanningen i allmennmedisin. På nettsidene våre finner du mer informasjon om Kompetanseportalen og kontaktinformasjon til brukerstøtte.

På våre nettsider finner du en oversikt over kravene til gjeldende spesialistutdanning i allmennmedisin, samt informasjon om tjenestetid og læringsmål.

Egne forberedelser før oppmøte på veilederkurset:

• Gjennomføre et nettkurs. Link til nettkurset blir sendt ut på forhånd i egen epost til alle påmeldte, 2-3 uker før kursstart.
• Les kursheftet “Hvordan veilede leger”. Kursheftet finner du i høyre sidebar.
• Gjør deg kjent med "Spesialistforskriften med kommentarer" paragraf 2, 25 og 26
• Gjør deg kjent med hva som står om veilederrollen på våre nettsider: www.alis.no og www.samlis.no

Ta med til kurset:

Til gruppesamtale om egen læring:
Et eksempel fra din arbeidsdag der du fikk veiledning eller skulle ønske du fikk veiledning.

Til ferdighetstrening i veiledningssamtaler:

Ta med deg en fersk situasjon eller problemstilling fra ditt nåværende arbeid, som er uløst eller uferdig, og som du ønsker veiledning på. Det kan være et klinisk eller samfunnsmedisinsk problem, eller dreie seg om samhandling. Tenk gjerne gjennom hvordan du blir berørt av dette.

Viser første samtale mellom ALIS Bjørnar og veileder Thomas.

Case: Filmen viser hvordan ALIS og veiledere etablerer kontakt og avklarer hvordan samarbeidet skal være.

Viser en veiledningssamtale mellom ALIS Tone og veileder Randi.

Case: Filmen handler om sykmelding. Tone har ikke forberedt noe eksempel, så Randi gir generelle råd.

Viser veiledningssamtale mellom ALIS Tone og veileder Randi.

Case: Filmen handler om sykmelding. Her brukes et konkret eksempel som utgangspunkt. Da får ALIS mer nytte av samtalen.

Viser veiledningssamtale mellom ALIS Øystein og veileder Elin.

Case: Filmen omhandler pasients alkoholproblemer. Pårørende vil at noe må gjøres med farens alkoholproblemer. Veileder Elin gir råd.

Viser siste del av en veiledningssamtale mellom ALIS Øystein og veileder Eli.

Case: Filmen omhandler pasients alkoholproblemer. Pårørende vil at noe må gjøres med farens alkoholproblemer. I denne filmen tar veileder Elin en annen tilnærming slik at ALIS Øystein gir seg selv råd, og får mer ut av samtalen.

Filmen viser samtale mellom ALIS Kari K. og veileder Gunhild.

Case: Gunhild gir Kari kritisk tilbakemelding etter at foreldrene har klaget på konsultasjonen Kari hadde med barnet. Gunhilds tilnærming fører til at Kari går i forsvar og forlater veiledningssamtalen i sinne.

Filmen viser samtale mellom ALIS Kari K. og veileder Gunhild.

Case: Gunhild gir Kari kritisk tilbakemelding etter at foreldrene har klaget på konsultasjonen Kari hadde med barnet. Veileder Gunhild velger en annen tilnærming, som får ALIS Kari til å tenke seg om og lære av det som har hendt.

Filmen viser samtale mellom ALIS Morten og veileder Kari E.

Case: En pasient med ryggsmerter har klaget på Morten etter en konsultasjon der han ikke fikk sterke smertestillende tabletter (B preparater). Morten mener han gjorde alt riktig og er ikke åpen for veiledning.

Filmen viser samtale mellom ALIS Morten og veileder Kari E.

Case: En pasient med ryggsmerter har klaget på Morten etter en konsultasjon der han ikke fikk sterke smertestillende tabletter (B preparater). Filmen viser hvordan veileder Kari prøver å få Morten til å stille seg litt mer åpen for veiledning.

Filmen handler om hva veileder kan gjøre hvis ALIS ikke kan godkjennes.

Filmen viser samtale mellom ALIS Leonor og veileder Kristin.

Case: Filmen viser to ulike felleskonsultasjoner med påfølgende veiledning