En ALIS-avtale er en avtale mellom en kommune og en lege i spesialisering i allmennmedisin (ALIS). Avtalen omfatter særskilte tiltak som kommer i tillegg til det legen har krav på som følge av spesialistforskriften. ALIS kan være næringsdrivende eller ansatt i kommunen. Formålet med avtalen er å skape forutsigbarhet og trygghet gjennom spesialistutdanningen i allmennmedisin. En ALIS-avtale må være på plass for å kunne søke om ALIS-tilskudd. Varigheten av ALIS-avtalen er maksimalt 5 år, men kan forlenges ved deltidsstilling og annet lov- og avtalefestet fravær.
Rammer for avtalen
- Helsedirektoratets mal for ALIS-avtale må benyttes. Det er ikke mulig å inngå ALIS-avtaler som samlet utgjør mer enn 100 %.
- ALIS-avtalen forutsetter innvilgelse av ALIS-tilskudd. Dersom det ikke gis statlig tilskudd, opphører avtalen. Det er til enhver tids gjeldende regelverk som gjelder i avtalen.
- Avtalen er gjeldende fra signeringstidspunktet, og det kan ikke søkes om tilskudd for perioden før avtalen er signert. Det er ikke mulig å tilbakedatere avtalen.
- Det må være samsvar mellom dokumentert stillingsprosent (f.eks. en vikaravtale) og stillingsprosenten i ALIS-avtalen.
- Dersom ALIS har stillinger i flere bydeler/etater/kommuner samtidig, skal det skrives en ALIS-avtale for hvert av disse arbeidsforholdene.
- Ved store endringer i tilskuddsregelverket kan ALIS-avtalen oppdateres ved å legge til et vedlegg i fritekst der endringene beskrives.
- ALIS-avtalen gjelder ikke når ALIS har institusjonstjeneste utenfor kommunen.
Avtaleelementer
ALIS-avtalen er tilpasset Helsedirektoratets regelverk for tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning, og inneholder standardelementer, tilleggselementer for kommuner i sentralitetsgrad 6 og elementer med kommunal finansiering. Partene i avtalen er kommunen og allmennlege i spesialisering i allmennmedisin (ALIS), der begge parter må oppfylle oppgaver og plikter regulert i spesialistforskriften og kravene definert i Helsedirektoratets regelverk for tilskuddsordningen.
Avtaleelementene justeres i tråd med eventuelle årlige endringer i regelverket for tilskuddsordningen. Eventuelle innholdsmessige endringer skal fremgå tydelig av avtalen eller vedlegg til avtalen.
4.1 Standardelementer for alle kommuner
4.1.1 Praksiskompensasjon ved fravær fra fastlegepraksis i forbindelse med gjennomføring av læringsaktiviteter
Listen for læringsaktivitetene det gis praksiskompensasjon for er uttømmende og inneholder følgende læringsaktiviteter:
- Kurs
- Veiledningsgruppe
- Individuell veiledning
- Hospitering og praksisbesøk
- Eventuelt nødvendige fordypningsdager
4.1.2 Dekning av utgifter ved gjennomføring av læringsaktiviteter
Tilskuddet kan benyttes til å dekke utgifter i forbindelse med gjennomføring av læringsaktiviteter som ikke dekkes av Legeforeningens Utdanningsfond II. Listen for læringsaktiviteter er uttømmende (kurs, gruppeveiledning, individuell veiledning, gjensidig praksisbesøk, hospitering og studiedager)
Eksempler på hva som kan dekkes er kursavgift, egenandel til deltakelse i gruppeveiledning, litteratur, reiseutgifter, hotell og måltider.
4.1.3 Kompensasjon for lavere produktivitet
Tilskuddet kan benyttes til å kompensere for lavere produktivitet de to første årene ALIS jobber i åpen, uselektert praksis (fastlegepraksis). Fra 01.06.2025 er det maksimalt 125 000 kr av tilskuddet som kan benyttes til dette avtaleelementet per år. Det må komme fram i ALIS-avtalen hva ALIS og kommunen er blitt enige om og hvordan dette elementet skal prioriteres. Dette er spesielt viktig siden elementet ikke er direkte knyttet opp mot læringsaktiviteter og progresjon i spesialistutdanningen.
4.1.4 Veiledning tilsvarende spesialistforskriftens krav
Individuell veiledning av leger i spesialisering i allmennmedisin er obligatorisk og gjennomføres i henhold til spesialistforskriftens krav. Dette avtaleelementet skal bidra til å dekke kommunenes merutgifter til honorering av individuelle veiledere.
Kommunen kan også søkes om kompensasjon for merkostnader knyttet til individuell veiledning for ALIS, utover det gjennomsnittlige timetallet som inngår som en del av standardelementene i tilskuddet. Søknadsskjema er tilrettelagt for dette. Dette innebærer ikke at tilskuddet til veiledning gjennom hele spesialiseringsløpet sett under ett øker. Tilskudd til ekstra veiledning ett år forventes å komme til fratrekk i senere perioder. Lenke til veiledning til utfylling av søknadsskjema pkt. 1.3.
4.1.5 Praktisk tilrettelegging for gode utdanningsløp
Kommunene kan benytte inntil 5 % av ALIS-tilskuddet til å legge til rette for gode utdanningsløp. Eksempler på dette kan være utgifter knyttet til nettverkssamlinger, kursing av individuell veileder, ALIS-koordinator og relevante konferanser.
4.2 Tilleggselementer for kommuner med særskilte rekrutteringsutfordringer
Kommuner som av Helsedirektoratet er definert til å ha særskilte rekrutteringsutfordringer, sentralitetsgrad 6, kan søke om ekstra tilskudd. Disse tilleggselementer kan tilbys av kommunen gjennom dialog med den enkelte ALIS, og kan variere fra avtale til avtale. Dette tilskuddet må støtte opp under formålet om å bidra til trygge og forutsigbare spesialistutdanningsløp. Så lenge tiltakene bidrar til det, er det stor valgfrihet til hvordan dette tilskuddet benyttes. Tilskuddet kan ikke benyttes til utstyr eller investeringer av varig karakter.
Det må komme tydelig fram i ALIS-avtalen hva som er avtalt og hvordan de ulike tiltakene skal prioriteres og dokumenteres.
4.3 Elementer med kommunal finansiering
Her kan kommunen og ALIS inngå avtaler som finansieres utelukkende av kommunale midler. Det er viktig å være klar over at så lenge dette elementet er avtalt i ALIS-avtalen, vil regelverket knyttet til varighet og partenes rettigheter og plikter være gjeldende. Det betyr at også elementer med kommunal finansiering forutsetter ALIS-tilskudd.
Først publisert: 18.05.2022 Sist oppdatert: 08.07.2026