Overgangsordninger

Dersom man startet på spesialiseringen i allmennmedisin før 01.03.2019 og ennå ikke har konvertert til ny ordning, så følger man gammel ordning. Leger som startet spesialistutdanning etter gammel ordning, kan fullføre denne med siste søknadsfrist 31.12.2026.

For å være i spesialisering etter gammel ordning, må legen ha startet i tjeneste eller stilling, eller inngått avtale om tjeneste eller ansettelse før 01.03.2019. Man må ha startet i spesialitetsspesifikk tjeneste i allmennmedisin.

For å kunne konvertere må stillingen i gammel ordning følge kravet om minst 3 md. varighet og minimum 50 % stilling.

ALIS kan gå over fra gammel til ny spesialistutdanning hvis ALIS og utdanningsvirksomheten blir enige om dette. Kommunen må da ha søkt om eller være registrert utdanningsvirksomhet.

Leder i Kompetanseportalen skal vurdere hvilke læringsmål ALIS allerede har oppnådd kompetanse i på bakgrunn av tjeneste og læringsaktiviteter som allerede er gjennomført i gammel ordning. I praksis gjøres dette ofte sammen med veileder. Tjenestetiden fra gammel ordning teller med i ny ordning.

For å bli spesialist i gammel spesialistutdanning, må man oppfylle kriteriene for spesialisering under:

1. Allmennmedisinsk tjeneste; fire år i allmennpraksis og 40 legevakter
2. Sykehustjeneste; ett år
3. To år i veiledningsgruppe
4. Fire grunnkurs (inkludert obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger)
5. Emnekurs (inkludert obligatorisk akuttmedisinkurs)
6. Praksisbesøk
7. Obligatorisk kurs i sakkyndighetsarbeid
8. Praktiske ferdigheter
9. Valgfrie poeng

Du kan lese mer om dette på helsedirektoratet.no.

Dette dekkes primært av § 31 i spesialistforskriften med kommentarer.

Spesialistutdanning som gjelder en annen spesialitet enn den det søkes om, kan være tellende med inntil tre år og tre måneder. Dette inkluderer tiden i turnustjeneste/LIS1. Det vil si at en LIS kan ta med seg inntil 1 år og 9 måneder inn i ny spesialitet, da legen må ha minimum 3 år og 3 måneder tjeneste i den nye spesialiteten. Dette er avhengig av grad av faglig overlapp mellom spesialitetene.

Dette dekkes primært av § 32 og § 33 (s. 87-92) i spesialistforskriften med kommentarer.

§ 32. Spesialistutdanning som er delvis gjennomført i et annet land
Deler av spesialistutdanningen kan gjennomføres i et annet land etter fullført grunnutdanning i medisin, i form av spesialistutdanning, praktisk tjeneste eller andre læringsaktiviteter.
Når det gjelder utdanningens første del og utdanningens tredje del i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan Helsedirektoratet etter søknad bekrefte at ett eller flere læringsmål skal anses som oppnådd.
Når det gjelder utdanningens andre og tredje del, med unntak for spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, er det en godkjent utdanningsvirksomhet som kan vurdere og dokumentere oppnåelse av ett eller flere læringsmål.

Se kommentarer til § 32 (s. 88-89) for mer utfyllende informasjon.

§ 33. Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land
Lege med norsk autorisasjon og utenlandsk spesialistgodkjenning som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning, jf. helsepersonelloven § 52, har etter søknad rett til spesialistgodkjenning i henhold til avtalen.

Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra et annet EØS-land eller Sveits, behandles etter reglene i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.

Lege med norsk autorisasjon som har spesialistgodkjenning fra et land utenfor EØS eller Sveits, kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning. Søkeren kan få godkjenning dersom spesialistutdanningen anerkjennes som jevngod med den norske utdanningen for den aktuelle spesialiteten eller dersom søkeren godtgjør å ha den nødvendige kyndighet ved tilleggsutdanning eller yrkeserfaring i tillegg til spesialistutdanningen.

Dersom Helsedirektoratet fatter vedtak om at utdanningen ikke oppfyller vilkårene i tredje ledd andre punktum, skal søkeren om mulig underrettes om hvilke læringsmål som ikke anses oppnådd og gis mulighet til å søke på nytt dersom disse læringsmålene senere bekreftes oppnådd av godkjente utdanningsvirksomheter i Norge.

Se kommentarer til § 33 (s. 90-92) for mer utfyllende informasjon.

Felleskonsultasjon med supervisør er læringsaktiviteter som hører til 10 ulike allmennmedisinske læringsmålene (ALM 042-050, 063). Selv om aktiviteten gjøres på institusjon, er det absolutt mulig å få disse godkjent som læringsaktiviteter i spesialiteten i allmennmedisin så lenge aktiviteten kan knyttes opp mot nevnte læringsmål i allmennmedisin. Det er kompetanse man skal oppnå, og det kan man få både når man jobber i spesialisthelsetjenesten (institusjonstjenesten) og i det allmennmedisinske feltet. Selve læringsaktiviteten skal godkjennes av supervisør.