Individuell veiledning

Individuell veiledning er refleksjon, råd og oppfølging av faglig progresjon under spesialiseringen og bidrag i kompetansevurdering av ALIS. Veiledning innebærer planlagte og regelmessige toveis-samtaler mellom ALIS og kvalifisert veileder. Møtene skal være skjermet fra andre arbeidsoppgaver.

Veiledningen har to hovedformål:

• Gi ALIS tilbakemelding underveis på utføring av arbeidsoppgaver og læringsaktiviteter for å fremme læring og refleksjon og for å tilpasse videre spesialiseringsløp.
• Foreta sluttvurdering av om kompetanse er oppnådd slik at læringsmål kan godkjennes. Helsedirektoratet har laget en Veileder om kompetansevurdering.

Individuell veiledning for ALIS skal i gjennomsnitt tilsvare minimum 42 timer per år i den tid legen har praktisk tjeneste og skal foregå jevnlig, jf. §§ 2 og 25 i spesialistforskriften med kommentarer. Dette betyr at timetallet kan variere noe fra måned til måned gjennom året, og fra år til år, ut fra hva som er mest hensiktsmessig. Behov for veiledning vil kunne være ulikt tidlig og sent i utdanningsløpet, og klinisk erfaring vil også kunne påvirke behovet for veiledning.

Helsedirektoratet gir kommunen tilskudd til individuell veiledning gjennom Nasjonal ALIS og veiledning (ALIS-tilskudd). Vi vil gjøre dere oppmerksom på at ALIS-tilskuddet kun dekker tilsvarende 42 veiledningstimer per år. Hvordan veiledning utover dette kompenseres må avtales mellom kommunen, veileder og ALIS.

Veiledning med fysisk oppmøte er å foretrekke fremfor digital veiledning, spesielt i oppstarten. Det er imidlertid viktig å finne praktiske løsninger, og digitale møter kan være nyttig for enkelte der avstanden mellom veileder og ALIS er stor og tiden knapp.

Individuell veiledning skal i utgangspunktet være en to-veis samtale. Helsedirektoratet har påpekt at "de fleste" veiledningstimene skal foregå én-til-én. Noen få ganger kan det imidlertid være aktuelt å fravike prinsippet.

Det går fint å ha flere veiledere i samme tidsperiode. Hvis veilederne er fra ulike kommuner må de avtale seg imellom hvilken kommune som søker om tilskudd til veiledning.

Det er kommunens ansvar å sørge for at veileder har tilstrekkelig kompetanse og er kvalifisert. Se Helsedirektoratets Nasjonale råd om veiledning av leger i spesialisering. I tillegg til medisinsk kompetanse bør veileder også ha veiledningskompetanse og få tilbud om veiledningskurs. Det anbefales at veileder tar emnekurs for veiledere som arrangeres av ALIS og SamLIS kontorene.

Det bør skrives et kortfattet referat i kompetanseportalen fra hver veiledningstime, men dette er ikke forskriftsfestet. Referat vil gi oversikt og mulighet for planlegging av tema som bør tas opp, oversikt over hvilke læringsmål som har vært tematisert, samt når veiledningstimen har funnet sted. Det anbefales at ALIS skriver referat, men dette avtaler ALIS og veileder. Det er kun veileder som kan ferdigstille referatet. Det er ønskelig at læringsmål som er knyttet til tema som er gått igjennom noteres i referatet.

Individuell veileder har flere roller i kompetansevurderingsarbeidet. Veileder skal gi støtte, råd og hjelp til ALIS under hele spesialiseringsløpet, og på den måten få ALIS til å bli trygg og vokse i rollen som allmennlege. Dette kan man kalle underveisvurdering. Samtidig skal også veileder bidra i vurderingen om ALIS har tilstrekkelig kompetanse for å kunne få godkjent læringsmål. Dette kaller vi sluttvurdering. Les mer om kompetansevurdering her.

Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert at veiledning av ALIS og LIS1 er å anse som "andre allmennlegeoppgaver" etter fastlegeforskriften (svar til KS 7.mai 2019). Betingelsene det vises til i forskriftens merknader er at oppgaven skal inngå i kommunens sørge-for-ansvar og være en allmennlegeoppgave. HOD mener begge betingelser er oppfylt. Individuell veiledning av ALIS kan derfor pålegges etter forskrift om fastelegeordning i kommunene § 32.

Det anbefales at allmennlegen er motivert for oppgaven som veileder. Hvis veilederrollen oppstår gjennom pålegg kan det være utfordrende for relasjonen og samarbeidet mellom veileder og ALIS.

Spesialistforskriften § 25 stiller krav om at veileder er spesialist i faget. Det finnes mulighet til å søke om tidsbegrenset fritak fra kravet om at veileder er spesialist i allmennmedisin.

Fritak gis unntaksvis og fritaket vil bli vurdert i forhold til opplysninger om:

• Hvilke uforholdsmessige utfordringer virksomheten står overfor
• Hvilke tiltak virksomheten har gjennomført for å forsøke å skaffe kvalifiserte veiledere og hva som er gjort for å få til samarbeid med andre virksomheter
• Hvor lang periode dreier det seg om
• Hvor mange spesialister i allmennmedisin som eventuelt er tilknyttet virksomheten
• Hvor mange ALIS er under utdanning i virksomheten og hvor mange av disse skal veiledes av lege uten spesialistgodkjenning

Søknad sendes per e-post til godkjenning@helsedir.no.
HPR-nummer og kompetansen til den som skal veilede midlertidig må legges ved søknad.

Ja, dersom du er spesialist i allmennmedisin og har relevant kompetanse. Om du for eksempel nylig har pensjonert deg fra fastlegestilling, har en forskerstilling, kommunelegestilling eller har annen allmennmedisinsk relevant erfaring vil du kunne være ALIS-veileder.

Helsedirektoratet krever ikke skriftlig veiledningsavtale, men anbefaler dette for å klargjøre vilkår som veiledningens lengde og hyppighet, stillingsprosent og godtgjøring. Det anbefales å bruke virksomhetens egne avtalemaler.

Kommunene gis tilskudd til dekning av kostnader til veiledning i spesialiteten allmennmedisin med inntil 4 timers veiledning samt 1,5 timer forberedelse/etterarbeid for veileder, totalt 5,5 timer, per måned i 10,5 av årets måneder. Dette innebærer at kommunen kan få tilskudd til veiledningen for inntil 57,5 timer per år i inntil fem år, jf. §§ 2, 25 i spesialistforskriften med kommentarer.

Dere kan høre om det er noen spesialister i allmennmedisin i nabokommuner som har kapasitet til å være veileder. Det er også mulig å bruke spesialister i allmennmedisin som for tiden ikke er i klinisk praksis.