Introduksjonsstilling

Normalt er det kun fastlegen eller fastlegens vikar som har rett til trygderefusjon. En introduksjonsavtale gir en lege i spesialisering (heretter kalt introduksjonslege) mulighet til å arbeide parallelt med fastlegene som har listeansvaret og begge parter vil motta trygderefusjon. For fastlegene betyr det en ekstra legeressurs på kontoret og for introduksjonslegen en mulighet til å gjennomføre to år med åpen uselektert praksis.

Kommunen må søke Helsedirektoratet om å få lov til å inngå introduksjonsavtale(r) med sine leger. Helsedirektoratet kan fordele inntil 65 avtaler. Dersom Helsedirektoratet innvilger søknaden, vil kommunen inngå selve introduksjonsavtalen med utvalgte fastleger og en introduksjonslege.

Det følger ikke med egne midler til ordningen. Det er opp til avtalepartene (kommune, fastleger, introduksjonslege) å bli enige om fordelingen av kostnader ved gjennomføringen av introduksjonsavtalen. Avtalepartene må avgjøre om introduksjonslegen skal være fastlønnet eller selvstendig næringsdrivende. Kommunen kan søke om tilskudd til introduksjonslegen gjennom den nye Nasjonal ALIS-tilskuddet som vil bli lyst ut i mars.

Fastleger som inngår i introduksjonsavtalen, kan ikke øke sitt listetak etter at de har inngått avtalen. Fastlegene beholder hele basistilskuddet selv om introduksjonslegen vil ha ansvar for oppfølgingen av pasienter på deres lister.