Hva er introduksjonsavtale og introduksjonsstilling?
Introduksjonsavtale gjør at både leger under spesialisering i allmennmedisin (ALIS) og fastleger med rett til trygderefusjon kan jobbe samtidig på samme liste. Vanligvis tillater ikke HELFO at fastlegen (hjemmelshaver) og f.eks en vikar arbeider samtidig på samme pasientliste.
Det er bare leger under spesialistutdanning i allmennmedisin som kan få introduksjonsavtale. Stillingen de går i kalles introduksjonsstilling, og legen kalles introduksjonslege. Dette gjelder både ved privat næringsdrift, og ved fastlønn. Varighet er inntil to år i full stilling. Tidligere var det et krav om at minst to år av spesialistutdanningen skulle gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis, i minst 50% stilling. Kravet om minst 50% stilling ble opphevet 1. Januar 2025 i forbindelse med endringer i spesialistforskriften. Det presiseres at kravet om minst to år i åpen uselektert allmennpraksis opprettholdes.
Ordningen var primært beregnet på kommunale leger som arbeider utenfor fastlegeordningen (f.eks sykehjems- eller helsestasjonslege), som trenger fastlegepraksis for å bli spesialist i allmennmedisin. Ordningen er i praksis utvidet til å gjelde for alle leger som vil prøve seg på fastlegeyrket, uten å måtte ta fullt listeansvar. Det kan særlig være aktuelt for sykehusleger som vil teste ut en annen karrierevei, eller nyutdannede leger.
Det er kommunen som søker om å få inngå introduksjonsavtaler. Både introduksjonslegen, kommunen og fastlegene på legekontoret er avtaleparter i en introduksjonsavtale. Helsedirektoratets avtalemal skal brukes. Normalt vil introduksjonslegen jobbe på listene til alle fastleger på legesenteret. Introduksjonslegen kan både være næringsdrivende eller ansatt i kommunen.
Hvis en lege som har introduksjonsstilling går over til et vanlig vikariat, så opphører introduksjonsavtalen og -stillingen. Når vikariatet er over, kan legen gå tilbake til introduksjonsstillingen og fullføre det hen mangler i for å oppfylle kravet til 2 år med åpen uselektert praksis. I slike tilfeller må selve avtalen oppdateres med ny sluttdato. Denne må sendes på epost til Helsedirektoratet og Helfo.
Fordeler og ulemper
Fordelen med ordningen er at ALIS slipper fullt listeansvar og å være vikar for en navngitt lege med de forpliktelsene det medfører. ALIS kan også teste ut allmennpraksis uten å kjøpe en praksis. For fastlegene på legekontoret som er med i en introduksjonsavtale kan det føre til redusert arbeidsbelastning.
Ulempene med ordningen er at legen får mindre ALIS-tilskudd enn ved vanlig fastlegepraksis, og at det må være tilstrekkelig stort antall pasienter tilknyttet legekontoret for at introduksjonslegen kan fylle opp arbeidsdagen. For næringsdrivende kan det være usikkert om man får tilstrekkelig inntekt.
Økonomi, rammer og søknadsprosess
Det følger ikke med egne midler til ordningen. Det er opp til avtalepartene (kommune, fastleger, introduksjonslege) å bli enige om fordelingen av kostnader ved gjennomføringen av introduksjonsavtalen. Avtalepartene må avgjøre om introduksjonslegen skal være fastlønnet eller selvstendig næringsdrivende. Kommunen kan søke om ALIS-tilskudd til introduksjonslegen.
Regelverket er nå endret slik at fastlegene nå har mulighet til å heve listetaket sitt selv om det er introduksjonslege på legekontoret. Fastlegene beholder hele basistilskuddet selv om introduksjonslegen vil ha ansvar for oppfølgingen av pasienter på deres lister.
Helsedirektoratet kan tildele inntil 65 avtaler på landsbasis. Per utgangen av februar 2024 var 50 avtaler aktive. Søknader som gjelder leger i annen allmennmedisinsk virksomhet i kommunen vil bli prioritert. Det er fortløpende søknadsbehandling, kommunene kan sende epost til godkjenning@helsedir.no.